begynne, slik at temperaturen i teleskoprøret kan utlignes.
Dessuten må du passe på at teleskopet står på et stabilt, flatt underlag.
3. Vertikal/Horisontal innstilling
3.1. Vertikal innstilling
Løsne festeskruen (fig. 14a, X) og beveg tubusen opp eller ned. Når du
har den ønskede innstillingen, trekk til igjen festeskruen „håndfast". Nå
er innstillingen din låst.
Mindre endringer kan gjøres ved å dreiel litt på innstillingshjulet (fig. 14b,
Y). Før ny innstilling må du absolutt løsne festeskruen (fig. 14a, X).
3.2. Horisontal innstilling
For å bevege teleskopet horisontalt, løsne festeskrue (fig. 16, Z) og drei
teleskopet i ønsket retning, til høyre eller venstre.
Når du har nådd ønsket innstilling, trekk til festeskruen igjen, „hånd-
fast".
4. Observasjon
Rett teleskopet mot objektet som skal observeres. Se gjennom LED-
søkeren og still objektet i midten av søkerfeltet (rødt punkt) ved hjelp av
horisontal og vertikal regulering av teleskopet.
Når du nå ser gjennom okularet vil du se objektet forstørret.
Eventuelt kan du nå foreta innstilling av billedskarphet på fokuseringshjulet
(7).
Videre kan du oppnå en større forstørrelse ved å skifte okular.
i
TIPS:
Begynn alle observasjoner med et okular med lav
forstørrelse (20 mm).
5. Stjernesøk
Til å begynne med er det kanskje vanskelig å orientere seg på
stjernehimmelen, da stjerner og stjernebilder hele tiden beveger seg og
endrer posisjon på himmelen etter årstid, dato og klokkeslett.
Unntaket er Polarstjernen. Det er en fiks-stjerne og utgangspunkt for
alle stjernekart.
På tegningen (fig. 17) ser du noen av de kjente stjernebildene og
stjernekonstelasjonene som er synlige hele året. Posisjonene av
stjernene er likevel avhengig av dato og klokkeslett.
6. Tilbehør
Det følger med flere tilbehørsdeler til teleskopet i grunnutrustningen (fig.
2). Alt etter modell kan det være
6.1. Okularer
Ved å bytte okularer bestemmer du forstørrelsen på teleskopet.
Formel for beregning av forstørrelse:
Brennv. teleskop : Brennv. okular = forstørrelse
Eksempler:
700 mm :
20 mm
700 mm :
12,5 mm =
700 mm :
4 mm
6.2. Senitspeil (kun for refraktor)
Senitspeilet (19) gir en snuing av bildet (speilvendt) og er derfor bare
egnet for observasjon av himmelen.
6.3. Rettvendingslinse
For å oppnå et sideriktig, opp-rett stående bilde kan det brukes en
rettvendingslinse (20).
Løsne klemskruen (fig. 22, X) og fjern alle tilbehørsdelene fra okularrøret
(6). Sett så rettvendings-linsen (20) rett inn i okularrøret og trekk til igjen
klemskruen for hånd. Sett så inn okularet (f.eks. f=20 mm) i åpningen på
rettvendingslinsen og trekk til klemskruen (fig. 22,Y).
6.4. Barlow-linse
Ved hjelp av en Barlov-linse (21) oppnår du en ekstra forstørrelse på 2
ganger.
6.4.1. Montering og håndtering ved linseteleskoper
Dersom du bruker linseteleskop skal Barlov-linsen utelukkende settes
inn i senitspeilet (fig. 12a, 19). Fjern altså okularet fra senitspeilet og
erstatt den med Barlow-linsen. Videre setter du inn okularet med den
største brennvidden og trekk til klemskruen for hånd for å feste (fig.
21, Z)
=
35 x
56 x
=
175 x
6.4.2. Montering og håndtering ved speilteleskoper
Dersom du bruker et speilteleskop, skal du løsne klemskruen på
okularrøret (fig. 21, X) og ta ut okularet av okularrøret. Sett så Barlow-
linsen rett inn i okularrøret og trekk til igjen klemskruen for hånd. Videre
setter du så okularet med største brennvidden inn i Barlow-linsen og
fester den ved hjelp av klemskruen (fig. 21, Z).
7. Adskillelse
Etter en forhåpentlig interessant og vellykket observasjon anbefales
det at hele teleskopet lagres i et tørt, godt ventilert rom. Ved enkelte
teleskopmodeller kan montering og stativ enkelt skrus fra hverandre.
Derved beholdes innstillingene på monteringen. Ikke glem å sette
på igjen støvbeskyttelseskappen på røråpningen og okularrøret. Alle
okularer og optisk tilbehørsdeler bør lagres i sine beholdere.
TIPS:
i
For astronomisk observasjon egner speilvendingslinsen
seg ikke. Bruk da bare senitspeil og et okular.
For observasjon av gjenstander på Jorden og i naturen
kan speilvendingslinsen og et okular benyttes.
MERKNADER om rengjøring
Rengjør linsene (okular og/eller linse) bare med en myk og lofri klut
(f.eks. en mikrofiberklut). Ikke bruk makt da dette kan lage riper på
linsene.
For å fjerne mer vanskelige flekker, fukter du kluten med en brillereng-
jøringsløsning og tørker lett av linsene.
Beskytt enheten fra støv og fuktighet! Etter bruk, spesielt i situasjoner
med høy fuktighet, lar du enheten tilpasse seg klimaet i en kort perio-
de, slik at eventuell fuktighet kan forsvinne. Fjern støvdekslet og opp-
bevar det i den medfølgende posen.
Del III – Vedlegg
1. Mulige observasjonsobjekter
Nedenfor har vi funnet frem til noen svært interessante himmellegemer
og stjernegrupper, med tilhørende informasjon. På tilhørende illustrasjon
på slutten av anvisning kan du se hvordan objektene kan se ut gjennom
teleskopet med tilhørende okularer ved gode observasjonsforhold:
Månen (Fig. 23)
Månen er Jordens eneste naturlige satellitt.
Omløpsbane:
ca. 384.400 km fra Jorden
Diameter:
3.476 km
Avstand:
384.401 km
Månen er kjent fra prehistorisk tid. Den er det nest mest
lyssterke objektet på himmelen. Da Månen går rundt Jorden en gang
pr. måned, forandrer vinkelen mellom Jorden, Månen og Solen seg
hele tiden, og dette ser vi som månefaser. Tiden mellom to påfølgende
nymånefaser er ca. 29,5 dager (709 timer)
Stjernebildet ORION / M42 (Fig. 24)
Rektasensjon:
05:32.9 (timer : minutter)
Deklinasjon:
-05:25 (grader : minutter)
Avstand:
1.500 lysår
Med en avstand på ca. 1600 lysår er Oriontåken (M42) den lyseste
diffuse sky på himmelen – synlig med det blotte øye, og et interessant
objekt for alle teleskoper fra de minste feltkikkerter til de største jordfaste
observatorier, og også for Hubbel rom-teleskopet.
Det handler hovedsaklig om en mye større sky av hydrogengass og støv,
som med 10 graders utstrekning dekker godt over halvparten av Orion.
Utstrekningen av denne mektige skyen utgjør mange hundre lysår.
Stjernebildet LYREN / M57 (fig. 25)
Rektasensjon:
18:51.7 (timer : minutter)
Deklinasjon:
+32:58 (grader : minutter)
Avstand:
4.100 lysår
Den berømte Ringtåken M57 i stjernebildet Lyren blir ofte ansett som en
prototype på en planetarisk tåke, den tilhører praktstykkene på den nord-
lige halvkules sommerhimmel. Nærmere undersøkelser har vist at det i
all sannsynlighet dreier seg om en ring (torus) av lett lysende materie,
som omgir en sentralstjerne (som bare kan sees med større teleskoper),
- 40 -