Bresser Galaxia 114/900 EQ Instrucciones De Uso página 50

Ved manuell innstilling av rektasensjonsaksen via den fleksible
akselen (fig. 1, 15) kan jordrotasjonen motvirkes ved å dreie i
motsatt retning. Slik forblir det utvalgte (= posisjonerte) objektet
alltid i okularets synsfelt.
Fordi rektasensjonsaksen altså stadig må beveges kontrollert via
den fleksible akselen kan det være fornuftig med elektrisk
motordrift (klargjort for montering se Deler: montering).
2. Oppstilling:
Et mørkt plasseringssted er svært viktig for mange obser-
vasjoner da forstyrrende lys (lamper, lanterner) kan påvirke
detaljskarpheten av teleskopbildet.
Når du går fra et lyst rom og ut i friluft må øynene dine først få
vennes eg til mørket. Etter ca. 20 minutter kan du begynne med
astronomiske observasjoner.
Ikke gjør observasjoner fra lukkede rom, og still opp tele-
skopet med tilbehør på observasjonsstedet ca. 30 minut-
ter før observasjonene skal begynne, slik at temperaturen i
teleskoprøret kan utlignes.
Dessuten må du passe på at teleskopet står på et stabilt, flatt
underlag.
3. Balanse:
Teleskopet må avbalanseres før observasjoner. Det betyr at dekli-
nasjonsaksen og timeaksen stilles inn for lett og eksakt drift.
Timeaksen blir avbalansert ved å løsne fikseringsskruen (fig.
16, I) og tippe vektstangen til en vannrett posisjon. Forskyv nå
motvekten (fig. 16, H) på stangen til røret og motvekten forblir
i en vannrett posisjon. Drei til igjen fikseringsskruen (fig. 16, I).
Deklinasjonsaksen blir avbalansert ved å løsne fikseringsskru-
en (fig. 16, D) på deklinasjonsaksen. Deretter løsnes skruene
på rørholderen (fig. 16, A) og forskyv røret til det også forblir
i en vannrett posisjon. Ikke glem å trekke til igjen skruene på
rørholderen og fikseringsskruene på deklinasjonsaksen.
4. Innstilling :
Still inn breddegradsaksen (fig. 16, F) (polhøyde), ved at du løs-
ner festeskruen (fig. 18, X) og stiller inn polhøyden til ønsket verdi
ved hjelp av innstillingsskruen (fig. 18, Y).
Tallet du skal stille inn aksen på tilsvarer stedets breddegrad (for
eksempel Munchen 48°, Hamburg 53°).
Ikke glem å trekke til igjen fikseringsskruen. Videre stilles
deklinasjonsaksen (fig. 16, C) inn ved å løsne og trekke til
fikseringsskruen (fig. 16, D) på 90°. Teleskoprøret er nå innrettet
parallelt med jordaksen. Dette kalles polarinnretting.
i
TIPS:
Nøyaktig breddegraden for ditt observasjonssted
kan du alltid finne på venstre eller høyre side av et
kart i et atlas. Informasjon kan også fås hos lokale
myndigheter eller også på Internet: For eksempel
på www.heavens-above.com. Der kan du som
"Anonymous user > Select" velge ut landet ditt,
dataene blir så vist.
5. Polarinnretting:
Rett teleskopet med tubusåpningen forover i retning mot nord.
Festeskruen må løsnes (fig. 19). Nå kan du dreie teleskoptubu-
sen og rette den nøyaktig mot nord. Bruk eventuelt et kompass.
Fest festeskruen igjen.
Kontroller om teleskopet er stilt opp som vist i fig. 28. Motvekten
(fig. 28, X) skal henge rett ned og sammen med røret danne en
loddrett akse.
I denne posisjonen ser du gjennom søkeren mot polarregionen
med Polarstjernen. Polarstjernen er den lyseste i denne regionen
(fig. 27).
Den skal nå være synlig midt i synsfeltet på okularet (f=20
mm). Den polare innretting er nå oppnådd. Denne innstilling
krever litt tålmodighet, men du blir belønnet ved at den nå kan
posisjoneres relativt godt ved hjelp av himmelkoordinater.
I denne polare innretting skal delesirklene (skalaene) stå til "9"
(= 90°) på deklinasjonsaksen (fig. 29) og til "0" (= 0 timer) på
timeaksen (fig. 30). Eventuelt må begge aksene forsiktig dreies til
riktig verdi (rettes inn mot pilene).
Med denne innstillingen kan du finne himmelobjekter ved hjelp
av delekretsene (skalaer) (se også 3.1. Mulige observasjonsob-
jekter).
6. Søker
Teleskopet er nå bare grovt innstilt og innrettet.
For å oppnå en komfortabel observasjonsposisjon, løsne forsik-
tig tubusholderen (fig. 9, X) slik at du kan dreie teleskoptubusen.
Bring så okular og LED-søker i en posisjon så du har en komfor-
tabel observasjonsstilling.
Fin-innretning skjer ved hjelp av søkekikkerten. Se gjennom
søkeren og forsøk å stille inn polarstjernen (fig. 27) mot lyspunk-
tet som dekning (fig. 15). Ved nøyaktig innstilling er akselen (fig.
16,K) på timeaksen så vel som akselen (fig. 16, E) på deklina-
sjonsaksen til hjelp.
7. Observasjon
Etter at du har stilt inn polarstjernen i LED-søkeren skal du nå
kunne se polarstjernen i teleskopet når du ser gjennom okularet.
Eventuelt kan du stille inn stjernen enda mer nøyaktig ved hjelp
av de fleksible akslingene, og stille inn skarpheten ved hjelp av
skarpstillingshjulet (7).
Videre kan du nå få høyere forstørring ved å bytte okular. Vær
oppmerksom på at forstørrelse knapt er merkbar på en stjerne.
i
TIPS:
Okular er linsesystemer tilpasset øyet. Ved hjelp
av okularet blir bildet som dannes i objektivets
brennpunkt samlet, det vil si gjort synlig og
forstørret opp mer. Det trengs okularer med ulike
brennvidder for å oppnå ulike forstørrelser.
Begynn hver observasjon med et okular med liten
forstørrelse (= nedre brennvidde fra 20 mm).
8. Søke etter stjerner:
Til å begynne med er det muligvis vanskelig å orientere seg på
stjernehimmelen, da stjerner og stjernebilder beveger seg og har
ulik posisjon på himmelen etter årstid, dato og klokkeslett.
Unntaket er Polarstjernen. Forlengelsen av jordens rotasjonsakse
går gjennom den. Den er en fiksstjerne og utgangspunkt for alle
stjernekart. På tegningen kan du se noen kjente stjernebilder
og stjernegrupper som er synlige hele året. Plasseringen av
stjernene er likevel avhengig av dato og klokkeslett.
Når du har rettet inn teleskopet mot en av disse stjernene,
kan du se at den etter kort tid er forsvunnet ut av synsfeltet
på okularet. For å motvirke denne effekten kan du bruke den
fleksible akslingen (fig. 16, K) på timeaksen, og teleskopet vil
tilsynelatende følge banen til denne stjernen.
9. Delesirkler:
Stjerner og andre himmelkropper blir lokalisert på himmelen ved
hjelp av koordinater.
Stjernens plass i Universet bestemmes ved rektasensjon og
deklinasjon.
Deklinasjon (fig. 16, C) er avstanden av en stjerne fra
himmelekvator (fig. 26, d), målt i vinkelgrader. Stjerner nord for
himmelekvator har positivt gradetall. Dersom stjernen er syd for
ekvator, er gradetallet forsynt med minustegn.
Rektasensjon (fig. 16, M) er en avstand målt på himmele-
kvator fra vårjevndøgn-punktet. Vårjevndøgn-punktet er
skjæringspunktet mellom himmelekvator og den tilsynelatende
solbanen (den såkalte ekliptikken) (fig. 26, e). Dette skjer om
våren ved lik lengde av dag og natt (slutten av mars). Verdien
angis i motsatt retning av himmelrotasjon i tidspunkt fra 0 til 24.
Mer informasjon finnes i stjernekart eller relevant faglitteratur.
- 50 -