Bresser Galaxia 114/900 EQ Instrucciones De Uso página 51

10. Tilbehør
Det følger med flere tilbehørsdeler til teleskopet i grunnutrustnin-
gen (fig. 2). Alt etter modell kan det være
10.1. Okularer:
Ved å bytte okularer bestemmer du forstørrelsen på teleskopet.
Formel for beregning av forstørrelse:
Brennv. teleskop : Brennv. okular = forstørrelse
Eksempler:
Brennv. Brennv. forstørrelse
teleskop okular
700 mm 20 mm 35X
700 mm 4 mm 175X
10.2. Senitspeil (kun for refraktor)
Senitspeilet (fig. 2, 19) gir en snuing av bildet (speilvendt) og er
derfor bare egnet for observasjon av himmelen.
10.3. Barlow-linse:
Ved hjelp av en Barlov-linse 3x oppnår du en ekstra forstørrelse
på 3 ganger.
10.3.1 Montering og håndtering ved linseteleskoper
Dersom du bruker linseteleskop skal Barlov-linsen utelukkende
settes inn i senitspeilet (fig. 13a, X). Fjern altså okularet fra senit-
speilet og erstatt den med Barlow-linsen. Videre setter du inn
okularet med den største brennvidden og trekk til klemskruen for
hånd for å feste (fig. 24)
10.3.2 Montering og håndtering ved speilteleskoper/
Maksutovs
Dersom du bruker et speilteleskop, skal du løsne klemskruen på
okularrøret (fig. 13b, X) og ta ut okularet av okularrøret. Sett så
Barlow-linsen rett inn i okularrøret og trekk til igjen klemskruen
for hånd. Videre setter du så okularet med største brennvidden
inn i Barlow-linsen og fester den ved hjelp av klemskruen (fig.
24).
10.4 Smarttelefon-holder
Sett okularet i smarttelefon-holderen og trekk til skruen (fig. 25,
X) på holderen. Sett deretter inn smarttelefon-holderen med
okular i okularstussen (6) eller senitspeilet (19) (linseteleskopet)
og trekk til festeskruen (fig. 25, Y) på stussen eller senitspeilet
for hånd. Start nå kamera-appen på smarttelefonen. Trykk nå
smarttelefonen på holdeplaten og forsikre deg om at den sitter
godt fast. Kameraet skal ligge nøyaktig an mot okularet. Sentrer
smarttelefonen nøyaktig midt i okularet, slik at bildet er nøyak-
tig sentrert på skjermen. Eventuelt er det nødvendig å bruke
zoomfunksjonen for å fylle bildet helt ut på skjermen på smart-
telefonen. Sugekoppene skal være tørre, rene og fri for alle typer
støv og smuss. Vi tar intet ansvar for telefoner som faller ned og
knuses på grunn av feil betjening.
11. Adskillelse:
Etter en forhåpentlig interessant og vellykket observasjon anbe-
fales det at hele teleskopet lagres i et tørt, godt ventilert rom.
Ved enkelte teleskopmodeller kan montering og stativ enkelt
skrus fra hverandre. Derved beholdes innstillingene på monte-
ringen. Ikke glem å sette på igjen støvbeskyttelseskappen på
røråpningen og okularrøret. Alle okularer og optisk tilbehørsdeler
bør lagres i sine beholdere.
MERKNADER om rengjøring
Rengjør linsene (okular og/eller linse) bare med en myk og lofri
klut (f.eks. en mikrofiberklut). Ikke bruk makt da dette kan lage
riper på linsene.
For å fjerne mer vanskelige flekker, fukter du kluten med en bril-
lerengjøringsløsning og tørker lett av linsene.
Beskytt enheten fra støv og fuktighet! Etter bruk, spesielt i situa-
sjoner med høy fuktighet, lar du enheten tilpasse seg klimaet i en
kort periode, slik at eventuell fuktighet kan forsvinne.
Del III – Vedlegg
1. Mulige observasjonsobjekter
Nedenfor har vi funnet frem til noen svært interessante
himmellegemer og stjernegrupper, med tilhørende informasjon.
På tilhørende illustrasjon på slutten av anvisning kan du se
hvordan objektene kan se ut gjennom teleskopet med tilhørende
okularer ved gode observasjonsforhold:
forstørrelse med
Barlow-linse 3x
Månen (Fig. 31)
Månen er Jordens eneste naturlige satellitt.
105X
Omløpsbane: ca. 384.400 km fra Jorden
Diameter:
525X
Avstand:
Månen er kjent fra prehistorisk tid. Den er det nest mest
lyssterke objektet på himmelen. Da Månen går rundt Jorden en
gang pr. måned, forandrer vinkelen mellom Jorden, Månen og
Solen seg hele tiden, og dette ser vi som månefaser. Tiden
mellom to påfølgende nymånefaser er ca. 29,5 dager (709 timer)
Stjernebildet ORION / M42 (Fig. 32)
Rektasensjon:
Deklinasjon: -05:25 (grader : minutter)
Avstand:
Med en avstand på ca. 1600 lysår er Oriontåken (M42) den
lyseste diffuse sky på himmelen – synlig med det blotte øye, og
et interessant objekt for alle teleskoper fra de minste feltkikkerter
til de største jordfaste observatorier, og også for Hubbel
rom-teleskopet.
Det handler hovedsaklig om en mye større sky av hydrogengass
og støv, som med 10 graders utstrekning dekker godt over
halvparten av Orion. Utstrekningen av denne mektige skyen
utgjør mange hundre lysår.
Stjernebildet LYREN / M57 (fig. 33)
Rektasensjon:
Deklinasjon: +32:58 (grader : minutter)
Avstand:
Den berømte Ringtåken M57 i stjernebildet Lyren blir ofte
ansett som en prototype på en planetarisk tåke, den tilhø-
rer praktstykkene på den nordlige halvkules sommerhimmel.
Nærmere undersøkelser har vist at det i all sannsynlighet dreier
seg om en ring (torus) av lett lysende materie, som omgir en
sentralstjerne (som bare kan sees med større teleskoper), og
ikke om noen kule- eller ellipsoidformet gasstruktur. Dersom man
kunne se Ringtåken fra siden, ville den se ut som Manualtåken
M27.
I dette objektet ser vi rett mot tåkens polpunkt.
Stjernebildet Reven / M27 (fig. 34)
Rektasensjon:
Deklinasjon: +22:43 (grader : minutter)
Avstand:
Manualtåken M27 i Reven var den første planetariske tåke som
overhode ble oppdaget. Den 12. juli 1764 oppdaget Charles
Messier denne nye og fantastiske objektklassen. Vi ser dette
objektet nesten nøyaktig fra dets ekvatorplan. Dersom man så
Manualtåken fra en av polene, ville den sannsynligvis ha form
som en ring, og ha et utseende som vi kjenner fra Ringtåken
M57.
Dette objektet kan man også se i halvgode værbetingelser og
med liten forstørrelse.
- 51 -
3.476 km
384.401 km
05:32.9 (timer : minutter)
1.500 lysår
18:51.7 (timer : minutter)
4.100 lysår
19:59.6 (timer : minutter)
1.250 lysår
DE
GB
FR
IT
ES
PT
NL
FI
NO
DK
GR
PL
CZ
RU