•
Betennelsessykdommer i leddet
•
Degenerative sykdommer i ankelen
•
Rehabilitering etter ankeloperasjoner
•
Leddbåndskader
Indikasjonen fastsettes av legen.
3.3 Kontraindikasjoner
3.3.1 Absolutte kontraindikasjoner
•
Ortosen er ikke egnet til bruk for å løfte foten ved peroneusparese.
3.3.2 Relative kontraindikasjoner
Ved de etterfølgende indikasjonene er det nødvendig å ha samråd med le
gen: hudsykdommer/-skader, betennelser, oppsvulmede arr; rødhet og over
oppheting i den forsynte kroppsdelen; åreknuter av sterkere grad, spesielt
ved forstyrrelser av tilbakeløpet, forstyrrelser av lymfedrenasjen – og uklare
hevelser av bløtdeler som ikke er i nærheten av hjelpemiddelet; følelse- og
blodsirkulasjonsforstyrrelser i og rundt foten, f.eks. ved diabetisk nevropati.
3.4 Virkemåte
Utrustningen skjer i 3 faser: Ortosen kan i alle 3 faser brukes i en flat sko
som kan åpnes vidt.
Fase I – betennelsesfase:
Ankelleddet immobiliseres og stabiliseres ved å bruke ortosen med fotskål
(se fig. 2, pos. 1) og stabiliseringsrem (se fig. 2, pos. 2) i nøytral stilling
(90°).
Fase II – proliferasjonsfase:
Fotskålen kan fjernes om dagen. For stabilisering brukes ortosen sammen
med stabiliseringsremmen (se fig. 3). Om natten påmonteres fotskålen for å
immobilisere og stabilisere ankelen. Om dagen gjør fjerning av fotskålen det
mulig med målrettet og sikret mobilisering og belastning av ankelen.
Fase III – remodulasjonsfase:
Mot slutten av helbredelsesprosessen fjernes stabiliseringsremmen. Ortosen
kan brukes som støtte mot nye skader og til sekundærprevensjon på grunn
av den høye rerupturraten, f.eks. i idrett eller andre aktiviteter (se fig. 4). Sta
biliseringsremmen kan brukes hvis det ønskes.
4 Sikkerhet
4.1 Varselsymbolenes betydning
Advarsel mot mulige ulykker og personskader.
FORSIKTIG
65